Page 47 - En rapport om virksomheten
P. 47
Åker med pionerblanding ved Ner-Stein (Gygerputten) i 2013. Foto: Kjell Magne Olsen
Biologisk mangfold – planteliv
Etter mange tiår med ensidig kornproduksjon er ikke det 6) naturbeitemark ved Stein gård, 7) veikanter, kantkratt
biologiske mangfoldet spesielt rikt på Steinssletta. Om- og naturbeitemark ved Hårum-gårdene, 8) naturbeite-
rådet har imidlertid mange mindre og svært interessante mark ved Åserud, 9) naturbeitemark ved Åserud nord,
biotoper, som det er viktig å skjøtte på riktig måte. Disse 10) slåttemark/eng sør for fylkesveien ved Bjørnstad, og
er ofte knyttet til restarealer i jordbrukslandskapet, som 11) veikant/rest av gammel beitemark ved fylkesveien øst
helt eller delvis har gått ut av drift, og som står i fare for å for Bjørke-gårdene.
gro igjen. Det er derfor viktig å rydde og ta i bruk gamle
beiter og havnehager som ikke er i bruk, og samtidig kart- De enkelte områdene ble beskrevet hva angår vegeta-
legge og sette i verk skjøtsel av andre biotoper og rest sjonstype og hvilken bruk det har vært nyttet til, hvilke
arealer, herunder våtmarker og fangdammer. planter som vokser der (rødlistede, sjeldne planter, «ugra-
sarter» som det bør holdes øye med osv.), hva som utgjør
Botanisk kartlegging trusselen mot mangfoldet på stedet, og til sist forslag til
skjøtsel for at det biologiske mangfoldet kan bevares.
Botaniker Kristina Bjureke ved Universitetet i Oslo befarte
Steinssletta i juli 2008 for en botanisk kartlegging. Samme Det ble registrert hele 11 rødlistede arter: nikkesmelle,
år presenterte hun rapporten «Stjerneområdet Steinssletta smaltimotei, dragehode, løvehale, hundetunge, pimpernell,
i Hole», hvor hun undersøkte sju lokaliteter som tidligere alm, svartmispel, aksveronika, bukkebeinurt og stjernetis-
var registrert i NATURBASE (nasjonal registrering). I til- tel. I tillegg ble det funnet flere sjeldne arter, som malurt og
legg undersøkte hun fem nye områder på Steinssletta med krattsoleie ved Hårum-gårdene, og malurt ved Mo.
høyt biologisk mangfold.
Bjureke slår i rapporten fast at trusselen mot det bio-
Områdene var 1) slåttemark sør for Sørum-gårdene, logiske mangfoldet i første rekke er gjengroing, gjødsling,
2) naturbeitemark ved fylkesveien sør for gårdstunet næringssig fra åker, hardt beitetrykk, og store forekomster
på Mo, 3) naturbeitemark nord for gårdstunet på Mo, av syrin og andre «hagerømlinger» som kjempespringfrø,
4) naturbeitemark på Bergerbakka mellom Mo og Berger, rakbergknapp, filtarve og kanadagullris. Forekomsten av
5) naturbeitemark øst og sør for gårdstunet på Bjørnstad, kjempespringfrø langs Seltebekken er blitt slått mange
ganger i årene 2012-2014, for å utarme og bekjempe den
voksevillige planten.
Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 47
