Page 44 - En rapport om virksomheten

Parti fra Steinsvika i juli 2009, tre måneder før skjøtselstiltakene ble satt i gang. Bildet er tatt fra Loretangen, og i bakgrunnen ser vi
låven og våningshuset i Stua Bjørke. Et av argumentene for å velge skjøtsel i den innerste delen av Steinsvika som første hovedpros-
jekt i Steinssletta kulturlandskap, var å gjenskape raste-, beite- og hekkeplasser for fugl knyttet til strandeng. © Viggo Ree

Fuglelivet Hole og Ringerike initiativ til «Prosjekt Tirsdagstellinger»
for å skaffe ytterligere faggrunnlag for miljømyndighe-
Steinsvika er en betydningsfull lokalitet for våtmarksfugl, tenes arbeid med verneprosessen for Nordre Tyrifjorden
og er i mange år blitt vurdert som verneverdig i nasjonal våtmarksystem.
sammenheng. I 1991 ble området (og flere andre lokalite-
ter i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem) foreslått vernet, Hver tirsdag i perioden august 1997 – august 1998 ble
men lokale miljøvernmyndigheter fulgte ikke opp saken. alle våtmarksfugler registrert og tellet på 31 lokaliteter i
Lokaliteten ble igjen foreslått vernet i 1996, etter innspill Nordre Tyrifjorden-området. Dermed fikk man innblikk i
fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Bakgrunnen var hvordan fuglene fordelte seg mellom reservater, foreslåt-
at dette våtmarkssystemet ble innlemmet i Ramsar-kon- te verneområder og områder som verken var vernet el-
vensjonen tidligere dette året. I 1997 tok NOFs lokallag i lers foreslått vernet, både året sett under ett og til ulike
årstider. Den lokaliteten med desidert flest vannfugler
Skeptiske gjennom året i hele Nordre Tyrifjorden våtmarksystem,
ornitologer viste seg å være Steinsvika. Dette til tross for at området
var tilfrosset det meste av vinteren.
«Ornitologene var nok litt skeptiske til å begyn-
ne med. De var redde for at stedegne arter ville få Fuglelivet i Steinsfjorden endret seg på 1990-tallet, noe
dårligere kår, når så mye av vegetasjonen ble borte. tallmateriale med økte forekomster for enkelte arter vis-
Men selv om noen arter måtte flytte på seg, kom te. Noe av forklaringen på de økte vannfugl-forekomste-
andre arter inn».* ne var knyttet til spredningen av vasspest i Steinsfjorden
og deler av Tyrifjorden. Svaner spiser vasspest, og biter
* Jan Fredrik Hornemann 15. desember 2014. av den øverste delen av plantene. Idet plantematerialet
kommer opp til overflaten, vil for eksempel sothøner og
brunnakker enkelt få tilgang til denne føden. Dette er et
eksempel på hvordan ulike plante- og dyrearter lever i
symbiose med hverandre.

Under den siste verneplanprosessen for Tyrifjorden
våtmarkssystem, som tok til i 2007, var Steinsvika natur-

44 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap