Page 43 - En rapport om virksomheten
P. 43
Steinsvika sett fra Loreåsen, øverst før hogsten av vierkratt og annet vegetasjon i 2009-10 (foto: Alfred de Haas). Bildet nederst er
tatt sommeren 2014. Forskjellen er åpenbar! Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap
Det viste seg at buskap har en tendens til å «overbe- ø konomi og mennesket. Ved å forstå grunnleggende prin-
skatte» våtmarksområder med spesielle grasarter, særlig sipper innen økologi, kan man optimalisere produktivite-
der det er frisk gjenvekst, framfor jevn beiting av hele ten til økosystemene. På denne måten kan skjøtselen av
områder. Dermed får buskas og mindre verdifulle gras landområder bidra til å dempe en utvikling mot stadig
arter friere rom for gjenvekst, med den følge at deler av større tørrlagte jordbruksmarker på verdensbasis. Et an-
området gror igjen og blir som før. Undersøkelsen testet net viktig prinsipp er å unngå bar jord (pløying), og i ste-
om oppdeling av beiteområdet etter vegetasjonstype og det innføre endret jordbearbeiding for å hindre avrenning.
flomutsatthet, samtidig som antall beitedyr og beiteperi-
odenes lengde varieres, kan styre effekten av beitinga dit Stadig flytting til nye
man ønsker. Dette kalles «helhetlig beiteplanlegging», og beiter er optimalt
kan få stor betydning for næringsinnholdet i jorda, og for
fuglebiotopene. Drøvtyggere er de eneste som kan utnytte norske
naturressurser på en fornuftig måte. Vi har ikke
En foreløpig konklusjon var at antall beitedyr pr. dekar mye dyrket mark, og bare dyr med flere mager kan
synes utilstrekkelig for å oppnå ønsket nedbeiting. For at utnytte utmarksressursene. Stadig flytting rundt på
beitedyr skal utnytte våtmarkene best mulig, må våtmar- nye beiter er optimalt. Det gamle driftssystemet i
kenes «potensiale» forbedres, noe som kan gjøres ved å Norge var bygget på samme idé. Gjeteren tok med
planlegge tidspunkt, tetthet og tidsperiode som beiting og store flokker dyr som beitet ned et område, før de
tråkking skal foregå i. Ny forskning viser at riktig skjøtsel forflyttet seg til nye beiter i mer modnet vegetasjon,
av beitedyr kan være en vesentlig motor i å trekke karbon- slik topografien vår innbyr til».*
dioksid ut av atmosfæren og tilbake til jorda. Dermed kan
beitedyr rehabilitere utpint mark og bygge ny matjord. * Professor Gunnar Austrheim ved NTNU
i Aftenposten 19. august 2014.
Ifølge RAMSAR-konvensjonen14 er våtmarkenes
økosystem for verdifullt til at forvaltningen av det kan
overlates til tilfeldigheter. «Helhetlig landbruk» er basert
på en erkjennelse av at alt henger sammen: Økologi,
14 Ramsar-konvensjonen er en internasjonal konvensjon om vern av
våtmarker, undertegnet i 1971 i byen Ramsar i Iran. Pr. 2013 hadde 168
land ratifisert avtalen, deriblant Norge (i 1974).
Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 43
