Page 42 - En rapport om virksomheten
P. 42
Skotsk høylandsfe og dexterfe på beite på Storren ved Steinsvika i mai 2011. Vi ser stubber og rester etter vierkrattet som ble hogd i
2009-10. I bakgrunnen Langenga og Loreåsen. © Viggo Ree.
legge beitemarksfloraen, og finne et passende beitetrykk En dag svømte 20 dyr fra brua over Evja for å komme over
(se nedenfor). til tørt land lenger øst på Storren. Tre sauer omkom på
beitet i 2011, hvorav én hadde satt seg fast i en kløft i en
I 2011 ble det så gjerdet inn et beiteareal for sauer på gråselje og druknet. Dette året ble det påvist innvollsorm
Bråk, og i 2012 på Bjørnstad. Sammen med beitearealer på beitet, og noen dyr var plaget med magesyke, rimeligvis
på Oppigarden Bjørke, Mo og Hesselberg (samt hestehavn grunnet fuktig gress og mange pytter med dårlig vann.
i Høgstua Hurum) ble det mange steder med beitende dyr,
til berikelse for hele kulturlandskapet. Etter at kratt og vier var kappet ned i Steinsvika i 2010,
var grunneierutvalget redde for at mye av vegetasjonen
Beitesesongen 2011 ble i Steinsvika preget av manglende ville komme tilbake året etter. Men det skjedde ikke. Årsa-
flom på våren og høy vannstand på høsten. Storfeet taklet ken var måten vegetasjonen ble kappet på, og ikke minst
høy vannstand tilsynelatende greit, høylandsfe ble obser- at storfe og sauer holdt den uønskete vegetasjonen nede.
vert stående ute i Snekkerevja med kun hodet stikkende Prosjektet ble derfor ansett som vellykket.
opp av vannet, mens de beitet rolig! Mohairgeitene holdt
seg i 2011 fortrinnsvis på Steinslandet og beiteområdet mot Det er også blitt kappet ned mye uønsket vegetasjon
Halvdanshaugen. Sauene, som på høsten fikk begrensede langs jordekanter og langs evjer i landskapet. Steinsslet-
beitemuligheter på grunn av vannstanden, hadde ingen ta kulturlandskap har kjøpt inn en beitepusser, som flere
problemer med å svømme fra ett beiteområde til et annet. grunneiere har brukt til å rydde langs veier og åkerkanter.
Man har nesten tatt knekken på kjempespringfrø, en plan-
te som har herjet i øvre del av Seltebekken. Kjempespring-
frø er svartelistet i Norge.
Sauer på beite ved Steinsvika i slutten av august 2011. Det var Beitetrykk og «helhetlig landbruk»
høy vannstand, men sauene hadde ingen vanskelighet med å
beite i våtmarkslokaliteten. © Viggo Ree I 2011 ble det gjennomført en helhetlig evaluering av bei-
tesituasjonen i Steinsvika. Anders Lerberg Kopstad fra
Ask på Ringerike stod bak undersøkelsen, gjennom en
masteroppgave ved Universitetet for landbruk og biovi-
tenskap på Ås (2012): Effekter av beitedyr i våtmarksom-
rådet Steinsvika.13 Kopstad ønsket å måle effekten av ved-
varende beiting av buskap i våtmarkslandskapet.
13 Anders Lerberg Kopstad: EFFECTS OF CONTINUOUS GRAZING IN
WETLANDS. Case Study of Current and Future Grazing Management
Strategies in the Wetland Steinsvika. (Norwegian University of Life Scien-
ces. Department of Plant and Environmental Sciences 2012).
42 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
