Page 51 - En rapport om virksomheten
P. 51
Bakkehumle er rødlistet, men likevel den nest vanligste hum- Kløverarealene påvirker humlenes tilstedeværelse, men
learten som ble observert på Steinssletta i 2014 (bak mørk er for små og sporadiske til at en humle kan basere seg
jordhumle, og knepent foran Norges trolig vanligste humle; på dette som pollen/nektar-kilde. For å kunne huse en
åkerhumle). Foto: Kjell Magne Olsen humlebestand gjennom hele sesongen, er det derfor nød-
vendig at det finnes andre gunstige planter i nærheten av
se, men ellers ingenting. Utvalget av humlearter var også rødkløveråkrene, som løvetann (tidlig på sommeren) og
beskjedent, med kun tre-fire av de mest vanlige arter til gjerdevikke. Det er også viktig at rødkløveråkeren ikke
stede. Årsaken er sannsynligvis at det er lite blomsterplan- slås for tidlig.
ter, og at det er så langt til andre brukbare områder at det
blir lite regningssvarende for artene å oppsøke eller lete Andre interessante biotoper er gammel kulturmark ute
etter dem. av drift, åkerholmer, mindre damanlegg og bekker med
kantsoner. Disse er elementer som beriker kulturlandska-
De få og små områdene med beitemark på Steinssletta pet, samtidig som de er svært viktige for det biologiske
har ikke en flora som ligger spesielt godt til rette for et rikt mangfoldet. Det bør derfor stimuleres til skjøtsel av disse.
insektliv, og ingen interessante arter ble funnet på disse. I første rekke ved å rydde og ta i bruk gamle beiter og
Veikantene langs Vollgata (på østsida av åsen) er imid- havnehager som ikke er i bruk.
lertid artsrike på både planter og insekter, med rik flora
og mulighet for yngling. Men den eneste rødlistede humla Det er i dag kun Hurumåsen/Burudåsen og veikanter
som ble funnet ved åsen i 2013, var bakkehumle (ble også i utkanten av denne som gir levekår for et rikt insektliv
funnet i 2011). I tillegg ble det registrert minst 40 arter innenfor kulturlandskapet. Her er områder som tidligere
broddveps (bl.a. maur, humler, stikkeveps, graveveps, vei- er slått og beitet (og delvis dyrket), og som i dag er under
veps og gullveps), et tall som ved seinere undersøkelser sterk gjengroing. I åsen er det kalkgrunn og mye «tørrbak-
ventelig kan økes betraktelig ved bruk av feller). Ellers i ke». Mange steder her er det fortsatt fine blomsterenger
kulturlandskapet ble det registrert ytterligere én rødliste- og kantsoner som produserer mye pollen og nektar, men
art (sommerfuglen kløverblåvinge). Det foreligger også som snart vil være helt gjengrodd.
individer fra ytterligere fire ikke artsbestemte broddveps.
Humler og bier har vært et prioritert felt for Steinssletta
Insektundersøkelsen i 2013 konkluderer med at Steins- kulturlandskap også i 2014. Som er prøveordning ble det
sletta har et stort potensial for å huse mange og sjeldne avsatt 200 000 kroner til å så «blomstereng» langs jorde-
arter av broddveps, men kun små arealer fremstod som kanter, veikanter og langs bekkefar. Innbakt i disse mid-
spesielt lovende. Det er imidlertid mulig å sette i verk
tiltak for at forholdene kan bedres, først og fremst ved På dette blomsterfeltet ved nordsida av Steinsåsen ble det i juli
skjøtsel av mindre biotoper som gamle beiter/havnehager, 2014 funnet hele 13 arter av Norges 35 humlearter.
åkerholmer, kantsoner langs bekker og damanlegg, samt å Foto: Åsmund Tysse
hindre gjengroing av restarealer (se nedenfor). Et rimelig
enkelt tiltak er å sette igjen en brem rundt alle åkerlapper
på cirka 3-5 meter, hvor det sås inn kløver og andre vik-
tige pollen/nektar-planter, og hvor det ikke slås før hum-
lesesongen er over. En bør også forsøke å unngå gjødsling
og sprøytemidler i disse områdene. Langs veiene kan det
også sås inn planter som er gunstige for humleartene.
Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 51
