Page 52 - En rapport om virksomheten
P. 52
Oransjegullvinge ble observert på Steinssletta i 2013. Hvilke arter som er innom eller har mer permanent
Foto: Kjell Magne Olsen tilhold på en lokalitet avhenger av en rekke faktorer. Ek-
sempler er beliggenhet (som breddegrad og høyde over
lene var et tilskudd på 800 kroner pr. dekar blomstereng havet) og flere naturgeografiske forhold som berggrunn
på fulldyrka jord. Når det gjelder såkalt «pionerblanding» og klima. Dette gir ulike betingelser for en rekke arter,
(en frøblanding bestående av honningurt, vintervikke, rai- hvorav mange også er avhengige av hverandre. Størrelsen
gras, blodkløver og hvitkløver17), har grunneierne vist gle- på lokaliteten og driften (type og varighet) av den er vik-
delig stor respons. 11 grunneiere (se kartet) har sådd i alt tige faktorer. Videre spiller også kvaliteter ved landskapet
150 dekar. Blandingen blomstrer gjennom hele sommeren rundt en stor rolle for hva som finnes på en lokalitet. Arts-
og langt ut på høsten, slik at humlene får spise seg opp før mangfold, artssammensetning og individtetthet vil variere
vinteren. fra lokalitet til lokalitet, men også på en og samme lokali-
tet gjennom sesongen og fra år til år.
Den 28. og 29. juli 2014 undersøkte Roald Bengtson
fire av blomsterfeltene på Steinssletta for humler, bier og Det ble fokusert mest på humler siden de vil være de
sommerfugler. På det store feltet innunder Steinsåsen (felt viktigste pollinatorene (bestøverne) på de undersøkte
1 på kartet) ble det funnet hele 13 arter av Norges totalt blomsterfeltene. De kan forekomme i store antall og er
35 påviste arter av humler gjennom tidene. Det var tyv- meget effektive og gode pollinatorer. Humler er i sving
humle, lundhumle, lys jordhumle, mørk jordhumle, tre- fra morgen til kveld fra vår til høst, og er aktive også
humle, markhumle, steinhumle, hagehumle, bakkehumle, når det ikke er så varmt og sol.19 Erteplanter som blod
åkerhumle, enghumle, åkergjøkhumle og steingjøkhumle. kløver og lodnevikke/fuglevikke har blomster med dype
Av disse er kun bakkehumle (sårbar, VU) på den norske og trange kronrør som betjenes best av humler med lang
rødlisten. Som ventet var (mørk) jordhumle mest tallrik. tunge, mens honningurt passer godt også for korttungete.
På de tre andre blomsterfeltene som ble undersøkt var det Imidlertid ble det sett store mengder av jordhumler på alle
et utvalg av de 13 humleartene i felt 1. planteartene. Mørk jordhumle kan bite hull på kronrørene
for å få tak i nektaren. Ved å benytte denne teknikken blir
Ifølge Bengtson og Olsen18 var det relativt få dag- pollineringen mindre effektiv. Tyvhumle er meget kort
sommerfugler på de fire undersøkte blomsterfeltene: tunget og biter systematisk hull på kronrør der den ikke
rapssommerfugl, liten kålsommerfugl, sitronsommerfugl, kommer til på normal måte (krype inn et stykke i kron
tistelsommerfugl, dagpåfugløye, neslesommerfugl, en- røret og strekke tungen for å få tak i nektaren). Også noen
gringvinge og fløyelsringvinge. Admiral og oransjegullvin- eksemplarer av denne arten ble sett, og i et par tilfeller ble
ge ble påvist like på utsiden av minst ett felt hver. Flere det sett at andre arter av humler benyttet hull etter den».
av sommerfuglene oppsøkte i en del tilfeller andre planter
enn honningurt, blodkløver og lodnevikke/fuglevikke på De store blomsterfeltene har tydeligvis trukket til seg
og utenfor feltene. mye humler i 2014, sammenlignet med undersøkelsene i
2013. Men, som Bengtson og Olsen konkluderer, er det
Vi saker litt mer fra Bengtson: først i 2015 vi vil se om «humlebestanden» har fått et løft
«Samlet sett var det stort overlapp mellom arter på på grunn av de store blomsterfeltene som grunneierne på
lokalitetene. Det kan antas at storparten av artene er
felles for de fleste av lokalitetene, og at det i tillegg er noen Pionerblanding
aktuelle (sjeldnere) arter som ikke var aktive ellet uansett forbedrer jorda
ikke ble oppdaget mens undersøkelsene pågikk.
Pionerblandingen har, i tillegg til å hjelpe insektene,
17 Hvitkløver er egentlig ikke en del av pionerblanding, men er blandet inn en jordforbedrende effekt ved at røttene går dypt
på Steinssletta for å få en mer allsidig kløverblanding. og løser opp jorda, slik at vann og luft transpor-
teres bedre og lengre ned i jordsmonnet. På fagda-
18 Roald Bengtson og Kjell Magne Olsen: Kartlegging av humler og dag- gen på Lore i juli 2014 tok fylkesagronom Øystein
sommerfugler i blomsterfelt på Steinssletta i Hole i Buskerud juli 2014 Haugerud jordstrukturprøver, slik at de frammøtte
(BioFokus-notat 2014-40). med det blotte øye fikk se forskjellen på jorda hvor
det var tilsådd eng, kontra konvensjonell åker. Re-
sultatet var tydelig. I blomsterenga fant de en bed-
re sammensetning av ulike aggregater, og gammel
halm var tydelig bedre omdannet. I tillegg var fore-
komsten av meitemark større.
19 I mai og juni er bier normalt de beste bestøverne, fordi de overvintrer
som samfunn (7 – 10 000 bier) og ikke som enkeltindivider, som humlene.
52 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
