Page 45 - En rapport om virksomheten
P. 45
Når svanene spiser vasspest, biter de av den øverste delen av Kvinand er en art som er observert i Steinsvika. Her en hunn
plantene. Når plantematerialet kommer opp til overflaten, er med seks unger i juni 2009. Foto: Kent Myrmo
sothøne (bildet) en av artene som får tilgang til denne føden.
Foto: Kent Myrmo var i Steinsvika før ryddingen av kratt høsten 2009. En
lig nok en sentral lokalitet. Dette arbeidet resulterte i at kartlegging av fugleforekomstene i området mindre enn
den ytterste delen av vika ble foreslått som naturreservat, to år etter at skjøtselstiltakene ble gjennomført, represen-
mens den innerste delen endte opp som en del av Steins terer en tidsperiode som synes for kort til at man kan få
sletta kulturlandskap. sikker viten om hvilken effekt tiltakene har hatt.
Et av argumentene for å velge skjøtsel i den innerste Rent generelt viste tellingene at noen arter knyttet til
delen av Steinsvika som første hovedprosjekt i Steinsslet- åpne arealer ble noe begunstiget etter at hoggingen fant
ta kulturlandskap, var å gjenskape raste-, beite- og hek- sted. Det var tydelig at det delvis åpne terrenget (der vi-
keplasser for fugl knyttet til strandeng. I april 2011 ble ervegetasjonen var fjernet) virket positivt inn på arter
NOFs lokallag i Hole og Ringerike ved Viggo Ree enga- som brushane og enkeltbekkasin, og til en viss grad også
sjert til å registrere fuglelivet i beitearealene og de øvrige for skogsnipe, grønnstilk og strandsnipe. Det restaurerte
delene av Steinsvika.15 strandeng-arealet førte til at enkelte vadere og spurvefug-
larter som linerle, buskskvett og gulspurv fikk bedre be-
Den viktigste metoden for å registrere fugler i sumpve- tingelser for næringssøk, hvile og hekking. Samtidig var
getasjon og vierkratt er ved hjelp av lyd, støttet ved bruk det slik at enkelte arter ble skadelidende (eller forsvant)
av kikkert og teleskop. I løpet av 20 registreringsdager ved nedhoggingen av krattet. En art som nattergal skal
mellom 21. april og 9. september 2011 ble det påvist i f. eks. ikke være påvist i Steinsvika etter skjøtselstiltakene.
alt 91 ulike fuglearter (samt en gåsehybrid – trolig avkom
etter grågås og kanadagås. Av de 91 artene som ble regis- Registreringsarbeidet til Viggo Ree er blitt karakterisert
trert, befinner hele 18 seg på den norske rødlisten (kritisk som et pionerarbeid. Konklusjonen er at Steinsvikas na-
truet, sterkt truet, sårbar og nær truet). turvariasjon og næringsrikdom sørger for stort biologisk
mangfold når det gjelder ornitologiske forekomster. Den
Det eksisterer liten kunnskap om hvordan fuglelivet biologiske produksjonen og mangfoldet i Steinsvika må
opprettholdes, siden området representerer den viktigste
Fjerning av viervegetasjonen i Steinsvika har virket positivt inn fuglelokaliteten i hele Nordre Tyrifjorden våtmarksystem.
på en art som brushane. Disse to ungfuglene ble fotografert
høsten 2011. Foto: Kent Myrmo I undersøkelsen observerte man også hva slags aktivi-
teter som virket forstyrrende på fuglelivet. Ikke overras-
15 Viggo Ree (2012): Registrering av fuglelivet i Steinsvika. kende ble det slått fast at all forstyrrelse var relatert til
menneskelig virksomhet. Både menneskers ferdsel (med
og uten hund), jakt (ringduejakt på beiteområdet mot
Halvdanshaugen og andejakt fra stranda på Steinslandet)
og kjøring med traktor og firehjuling i og inntil våtmarks-
området, førte til at fugler ble skremt. Den største forstyr-
relsen kom imidlertid fra båttrafikken, primært i forbin-
delse med fiske (stang og garn).
De 91 observerte fugleartene (de 18 artene på rødlisten
er merket med *):
Knoppsvane, grågås, kanadagås, brunnakke, snadde-
rand*, krikkand, stokkand, knekkand*, toppand, kvin-
and, siland, laksand, vaktel*, toppdykker*, horndykker,
storskarv, gråhegre, sivhauk*, hønsehauk*, spurvehauk,
musvåk, fiskeørn*, lerkefalk*, vandrefalk, sothøne, trane,
tjeld, sandlo, vipe*, myrsnipe, brushane*, enkeltbekkasin,
småspove, sotsnipe, rødstilk, gluttsnipe, skogsnipe, grønn-
stilk, strandsnipe*, hettemåke*, fiskemåke*, sildemåke,
gråmåke, svartbak, makrellterne*, skogdue, ringdue, gjøk,
Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 45
