Page 54 - En rapport om virksomheten
P. 54
Arrangementer lisering av planene ville gjøre Hole til en forstad til Oslo.
Oldsaksamlingen var på flere befaringer, da de mange old-
Siden 2009 er det blitt arrangert en rekke nettverkssam- funn i området stod i fare for å bli ødelagt. Men etter nøye
linger i kulturlandskapene i Norge. 16. august 2011 stod vurdering, gav arkeologene klarsignal for utbygging. Den
Steinssletta kulturlandskap som vertskap og arrangør lokale motstanden var imidlertid stor, og det hele endte
av en nettverkssamling med 120 deltagere og gjester fra med at OBOS trakk sine planer. Det er liten tvil om at
Riksantikvaren (Jørn Holme), Statens landbruksforvalt- Steinssletta-området ville sett ganske annerledes ut i dag,
ning (i dag Landbruksdirektoratet) ved direktøren, Land- om planene hadde blitt realisert.
bruksdepartementet (ved statssekretæren), Fylkesmannen
i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Hole og Ringerike I dag ligger Hårumsåsen fortsatt som en grønn øy i
kommuner, i tillegg til gjester fra andre utvalgte kultur- kulturlandskapet. I 1993 ble «Hurumåsen/Burudåsen
landskap samt arbeidsgruppe, grunneierutvalg og grunn- naturreservat» på 510 dekar opprettet, etter midlertidig
eiere fra Steinssletta. Deltakerne besøkte gårdene Stein, fredning siden 1991. I 2000 ble arealet redusert med 90
Mo og Bjørke (Oppigarden), og temaene var Steinsvika, dekar som følge av en erstatningssak i forbindelse med
fangdammer, botaniske kvaliteter og utfordringer, geologi kalkbruddet i nord, og er i dag på 420 dekar. I 2012 ble
og dokumentasjon/formidling av landskapsendringer. I til- det vedtatt en forvaltningsplan for naturreservatet.
legg var det foredrag og paneldebatt om kulturlandskapet
som grunnlag for verdiskapning. Formålet med fredningen er å bevare et tverrsnitt av de
typiske kalkfuruskogområdene som finnes på Ringerike.
Representanter for grunneierutvalget på Steinssletta I reservatet finner vi moserike lågurttyper, tørre urterike
har deltatt i nettverkssamlinger i Dalsbygda (Os i Øster- skogstyper samt ekstremtørr lavdominert kalkfuruskog.
dalen) i 2010 i forbindelse med «åpningen» av de nasjo- Området har en interessant flora av kalkkrevende lav,
nalt utvalgte kulturlandskapene, på Tarva (Bjugn kommu- sopp og karplanter. De viktigste verneverdiene er knyttet
ne) i 2012 og på Lista i 2014. Lokalt er det arrangert til lavarter i sørvendte bergvegger eller grunnlendte berg-
«Steinssletta rundt» på sykkel i 2011 og 2013, hvor lokal- knauser. Det er registrert tre naturtyper her: kalkskog, na-
befolkningen har stilt mannsterkt opp og blitt informert turbeitemark og sørvendte berg og rasmarker. Fjellplante-
om kulturlandskapets verdier og utfordringer. Underveis ne mogop og skåresildre er begge registrert på Burudåsen.
på sykkelturen har de fått høre om områdets geologi og Innenfor verneområdet er det ellers registrert 30 rødlistede
botaniske verdier, Hurumåsen/Burudåsen naturreservat, arter. Reservatet er inndelt i seks forvaltningssoner, med
og om Steinsslettas historie, med besøk på både Stein og forslag til bevaringsmål og forvaltningstiltak. Av disse har
Mo. I 2013 var den nyrestaurerte kalkovnen ved Steins- rydding/hogst og gjenåpning av et tidligere naturbeite helt
fjorden et av stoppestedene på sykkelturen. I tillegg har sør på Hårumsåsen fått høyest prioritet.
det blitt arrangert en rekke fagdager for bøndene som er
med på prosjektet. Steinsfjorden – nær økologisk kollaps
Hårumsåsen – «soveby» eller naturreservat? Midt på 1990-tallet ble det slått fast at Steinsfjorden var i
økologisk ubalanse. Overvåking viste en årlig forverring,
I 1960-åra ble det lagt fram planer om et større boligfelt med dårligere vannkvalitet, økning av algeproduksjon, på-
(en «soveby») for 30 000 mennesker i Hårumsåsen. Det visning av giftige blågrønnalger, spredning av vasspest samt
var Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) som inngikk festekon- usikkerhet om det var helsefarlig å spise fisk og kreps.
trakter med gårdene som eide skog i åsen. Kontraktene
gjaldt for 75 år, med rett til fornyelse, til en årlig festepris Norges beste
på 280 kroner pr. dekar. Planene skapte store overskrifter krepsevann
i lokalpressen og sterkt engasjement blant befolkningen
på hele Ringerike. De fleste var innforstått med at en rea-
Fra Steinssletta rundt på sykkel i 2013. Deltagerne legger I 1980- og 1990-åra ble Steinsfjorden ansett som
i vei på sykkel fra gårdstunet på Hungerholt, med kurs mot Norges beste krepsevann, og i flere sammenhenger
Halvdanshaugen. Foto: Frode Edvardsen er fjorden nevnt som Europas beste. I 1990 stod
krepsefangsten i Steinsfjorden for 30 prosent av
den samlede fangsten i landet. I kronårene 1985 og
1986 ble det hvert år tatt opp 7 tonn kreps fra fjor-
den. Siden har det gått nedover, og hovedårsaken er
spredning av vasspest, særlig på østsida av fjorden.
Vasspesten dekker bunnen, og krepsen vil helst ha
steinete bunn. Etter tusenårsskiftet har årsfangsten
ligget på rundt 1 tonn.
54 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
