Page 55 - En rapport om virksomheten
P. 55
Fangdammer Fersk brasen
– for å redde fjorden i fiskedammen
Erosjon og avrenning fra landbruket, i første rekke Steinsfjorden var spiskammers, og hadde stor be-
av fosfor tilført med mineralgjødsel, har bidratt til
forurensning av Steinsfjorden. Hole og Ringerike tydning i naturalhusholdningens tid. En viktig mat-
kommuner tok derfor i 1990-åra initiativ ovenfor
bøndene for å fange opp og sedimentere avrenninga fisk var brasen (brasme). Om våren ble det fisket
fra jordene, og dermed holde tilbake næringsstoffer
som nitrogen og fosfor. Det ble i alt bygd ni fang- brasen som ble sluppet i dammer på gårdene. På
dammer, seks i Hole og tre i Ringerike. De tre før-
ste ble anlagt høsten 1995, den første i Seltebekken Hungerholt tok de opp fisk fra dammen en gang i
som fører ut i Steinsvika. Resultatene har vært opp-
løftende. Sammen med effekten av redusert jordbe- uka hele sommeren og hadde til middag. De øvrige
arbeiding og bedre gjødselplanlegging, har tiltakene
fra landbruket hatt stor betydning for en bedret Hårum-gårdene hadde felles dam i Vestigardsbek-
vannkvalitet i Steinsfjorden. Vegetasjonen i og langs
dammene har dessuten skapt liv og variasjon i det ken. I 2003 fisket for øvrig Ole Arne Hval fra Ves-
flate åkerlandskapet. Fangdammene på Steinssletta
i 1990-åra var de første i Buskerud. tre Vaker en brasme på hele 5.526 gram i Steinsfjor-
Steinsfjorden er 13,9 km2 stor og har et nedbørfelt på den, noe som skal være norsk rekord.
63,7 km2. Den tida det teoretisk tar å skifte ut alt vannet
i fjorden, er 4,6 år. Den seine utskiftinga, grunt vann, godt en handlingsplan, «Aksjon Steinsfjorden». Ett av tre ho-
klima, kalkholdig grunn og næringsrikt jordsmonn, gjør vedtiltak var rettet mot landbruket: Å redusere avrenning
Steinsfjorden til en næringsrik innsjø etter norske forhold. ved hjelp av anlegg av fangdammer i fjordens nedbørsfelt,
Avrenning fra jordbruk, husholdninger og liten utskifting endret jordbearbeiding (mindre høstpløying) og innføring
gjennom Kroksund, har gjort Steinsfjorden mer nærings- av gjødselplaner. De to andre hovedtiltakene var å øke
rik enn den opprinnelig var. Fjorden er et stort og kom- vannflyten gjennom Kroksund ved å erstatte veifyllingene
plisert økosystem der vann, planter og dyr inngår som med bruer, og å etablere alternative avløpsløsninger for
viktige deler. spredt bebyggelse og hytter rundt fjorden. Dette siste ble
kalt KUR (kloakkrensing uten rør). KUR ble gjennomført
I 1997 gikk Hole og Ringerike kommuner sammen om etter vedtak i begge kommunestyrer i 2001. Resultatene
er imidlertid ikke positive. KUR-anleggene fungerte dår-
lig, og prosjektet er nå avviklet. Det anbefales i stedet at
anleggene erstattes av tilknytning til ordinært vann- og
avløpsnett. Åpning av Kroksund er et forslag som fortsatt
diskuteres og er omstridt, og det er ennå ikke avsatt mid-
ler i veibudsjettene.
I 2010 startet Hole og Ringerike kommuner arbeidet
med en kommunedelplan for Steinsfjorden og Kroksund.
Planen er ventet å være klar i 2014/15.
Fritt fiske i Steinsfjorden
Fisket i Steinsfjorden har fra gammelt hatt stor betyd- og dens eiere til. Anders Bjørnstad hevdet på sin side
ning for gårdene på Steinssletta. Steinsfjorden er gam- – og 36 andre bønder i Hole støttet ham i et brev til ret-
mel allmenning, med fri rett for hver mann til å fiske ten i 1755 – at Steinsfjorden fra eldgammel tid har vært
hvor han vil, i en viss avstand fra land. En september- et «almindelig» fiskevann, hvor oppsitterne på omlig-
kveld i 1753 satte Anders Bjørnstad og husmann Iver gende gårder har hatt uhindret adgang til fiske. I 1758
Moløkka (fra plassen Løkka under Mo) seks fiskegarn i ble allmenhetens adgang til fiske i Steinsfjorden utenfor
Steinsfjorden utenfor Stein gård. Da de morgenen etter bestemte avstander fra land, slått fast av retten. Det
kom i land med fangst og garn, ble de fotfulgt av Ole er ni fiskevann i Norge hvor domstolene har kommet
Larsen, eier av Stein, og hans folk helt til Bjørnstadgrin- til samme rettsavgjørelse. Steinsfjorden i 1758 var den
da, hvor det ble tatt beslag i fisk og garn. Stein-bonden første, og Hurdalssjøen i 1862 den andre.*
hevdet at fisket i Steinsfjorden var noe som hørte Stein
* Randsfjorden ble i 1913 det fjerde.
Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 55
