Page 27 - En rapport om virksomheten
P. 27

Den gamle hovedbygningen på Rå gård brant rundt århundre-       Driftsbygningen på Nordre Gile er fra 1912, og er en tradis-
skiftet. Dagens hovedbygning er fra 1936 (det øverste bildet).  jonell enhetslåve (eller kjørebrulåve) med husdyrrom, låve og
Nederst ser vi bygningen slik den så ut i august 2014, etter    redskapshus under samme tak. Fjøset er bygd i teglstein, og
restaurering (nylig fullført). Foto: Oskar Puschmann, Skog og   låvebrua er plassert på langveggen. Terrengforhold og tunets
landskap                                                        utforming bestemmer om låvebrua står på bygningens langside
                                                                eller kortside. Foto: Jørn Jensen
den østvendte bakken ned mot E 16, delvis på flata øst for
Vestigardsbekken. Denne delen kalles Vekkern Eng 185/3,         rundt Norderhov kirke. Tunet på Nordre Gile ligger 110
og har tilhørt Rå siden 1824.                                   m.o.h., med i alt 170 dekar innmark som strekker seg ned
                                                                til Vestigardsbekken. Tunet består i dag kun av en stor drifts-
   Nordre Gile 6/2 og 5/5 befinner seg på toppen av Gile-       bygning fra 1912 (restaurert 1988-89), etter at våningshuset
bakken (E16). Området har her en klar avgrensing, da en         fra 1795 brant i 1994. Jordveien på 160 dekar ble i 1995
bratt skogkledd skrent danner delet mot landskapsrommet         kjøpt av nabogården Bråk. Bråk 7/1 ligger på nordsida av
                                                                Nordre Gile, med innmarka dels på flata rundt tunet, og
                                                                dels nede i dalsøkket i øst. Gården har i dag 500 dekar dyr-
                                                                ket jord, hvorav 150 dekar på Mælingen ved Storelva. Det
                                                                store tunet består kun av nyere bygninger, med våningshus
                                                                fra 1954, sidebygning fra 1960, stabbur fra 1967 og nye-
                                                                re driftsbygning (eldste del er en låve fra 1935). Noe lenger
                                                                nord ligger to av de tre Veisten-gårdene, Søndre Veisten 8/2
                                                                og Nordre Veisten 8/4, på et platå, med en bratt skrent kledd
                                                                med lauvkratt ned mot den flate innmarka i dalbunnen ved
                                                                Vakerbekken (Vestigardsbekken). Nordre Veisten har et fir-
                                                                kanttun med et modernisert våningshus i tidlig sveitserstil fra
                                                                cirka 1860, driftsbygning (tømmerlåve) og stabbur, dessuten
                                                                en liten tømmerstue på en åkerholme nord for tunet. Verne-
                                                                verdig tun. Nordre Veisten har 240 dekar innmark. 

Kong Ring Dagssøns gravhaug?

På Veisten søndre (gnr. 8/2) har det ligget en gravhaug         lod han Benene ligge og kastede Hougen igjen. Da nu
som ifølge fogd Wiels «Beskrivelse over Ringeriges og           Ringaasen ligger strax derved, og en Konge siges der at
Hallingdals Fogderi» (1743) ble gravd ut i 1713 av              have boet, kan det maaskee være Kong Ring Dagssøn,
gårdens daværende eier, sorenskriver Müller. I haugen           som både der har boet, og der har havt sin Begravelse,
«fandt de en muret Kjelder, som var 2 Favne i Qvadrat,          og saaledes efterladt den Houg og Aas sit Navn, hvilket
hvoraf Hvælvingen var nedfalden. Paa Gulvet eller               sees af Historierne at have været i Brug i forrige Tider».
Bunden laae en lang Steenhelle, og derunder fandtes             Haugen er ikke synlig i dag. Den skal ha ligget 50 m
endeel lange Been, som Arme-, Laar og Læggebeen af              sørvest for hovedbygningen og 15 m vest for gårdsvei-
et Menneske; men samme vare saa store, at de ikke hav-          en på Veisten søndre.
de seet deres Lige, og da der intet andet fandtes deri,

Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap                        27
   22   23   24   25   26   27   28   29   30   31   32