Page 28 - En rapport om virksomheten
P. 28
Gudbrand i Lia
Askim (i dag Askim-Veisten) på østsida av Ringåsen Hesselberg sett fra nordøst. Låven fikk sin nåværende form i
var tidlig på 1800-tallet husmannsplass under Mo i 1870, men deler av den er eldre. Det midterste våningshuset
Steinsfjerdingen. Her bodde en av Jørgen Moes mest (gulmalt, til høyre) er en toetasjes bygnings i enkel sveitserstil.
betydelige eventyrinformanter, Engebret Christian- Den er opprinnelig en svalgangsbygning, kanskje fra 1600-tall-
sen Askjem. Engebret var fem år eldre enn Jørgen et, som seinere er forlenget. Foto: Jørn Jensen
og trolig en barndomsvenn. Han fortalte Moe flere
eventyr, men de eneste vi med sikkerhet vet at ble med innmark på flata vest for tunet og i delvis bratte bak-
utgitt, er «Gudbrand i Lia» og «De tre prinsesser ker øst for tunet, på begge sider av Åsaveien. Tunet er et
i Hvidtenland». Engebret Askjems Ringerikseven- stort firkanttun som inneholder flere eldre verneverdige
tyr er ifølge Moe-biografen Ørnulf Hodne preget bygninger. En stor toetasjes hovedbygning fra 1771 er fre-
av fantasi og fortellerglede, humor og god moral. det (inneholder bl.a. veggmalerier av den kjente maleren
De har samtidig den «dypere ide» som de dårlige Peder Aadnæs). Her er to andre våningshus, et ombygd
eventyrene mangler, og som Jørgen Moe mente var i sveitserstil, og et i enkel nyklassisistisk stil fra 1933. I
en forutsetning for det virkelig gode eventyr. tillegg er det stabbur, en stor driftsbygning fra 1870, en
kjeller og i utkanten også noen 1900-talls hus, blant annet
Ringåsen på oversida (vest for) de to Veisten-gårdene ei sag. Verneverdig tun. En allé fører inn til tunet fra nord-
er bebygd med bolighus. Åskanten danner her vestgren- vest, og i hagen rundt tunet er det flere store trær. Hessel-
se for området. 300-400 meter nord for Nordre Veisten berg har 340 dekar innmark. Innmarka mellom Åsaveien
er det flere mindre bruk/boligeiendommer på oversida av og Hadelandsveien er oppdelt av et beite, som er i bruk.
Sørliveien, med hus av ulik alder og ombyggingsgrad. Et Det er noe innslag av tornekratt. Den fulldyrka jorda i
av dem er Sørli 37/33, med 7 dekar innmark. Både det bakkene øst for tunet inneholder et par mindre åkerhol-
totalt ombygde våningshuset og driftsbygningen er fra mer. Jordene grenser inntil den nordlige skogkledde delen
1914. Terrenget stiger her mot Ringåsen. Videre nordover av Ringåsen, boligfeltet her er ikke synlig fra gården eller
langs Sørliveien ligger Askim-Veisten 8/11, som er tidli- Åsaveien. Sett fra øst danner tunet på Hesselberg, der det
gere husmannsplass under Mo og kun har et bolighus fra ligger med den lange røde driftsbygningen eksponert mot
1981. Denne eiendommen er nå slått sammen med store Vaker og Åsaveien videre østover, en naturlig avgrensning
Vaker 31/1 (er kårbolig for gården). Naboeiendommen
i nord, Kongelf 8/5, har gammelt våningshus og uthus. Fleske-Lars
Verneverdig tun. Her er 30 dekar innmark i den slake øst-
vendte hellinga.
Området avgrenses i nordvest av tunet på Hesselberg
37/1. Det er plassert øverst på en bakkekam 155 m.o.h.,
Hovedbygningen på Hesselberg ble bygd i 1771 av lensmann Fleske-Lars ble han kalt, en rømt straffange som i
Abraham Hesselberg. Etter tradisjonen fikk han tilsendt penger sju-åtte år på 1830-tallet bodde i ei hule nord på
fra broren Engebret, som var byfogd på St. Croix i Dansk Krokskogen. Han livnærte seg ved å stjele fra se-
Vestindia, og tjente seg rik på sukkerplantasjer. Bygningen er trene om sommeren og fra stabbur i Norderhov og
22 meter lang og 11 meter bred, og i rokokkostil. Den ble fredet Haug om vinteren. Hula til Fleske-Lars er fortsatt
i 1923. En av stuene er dekorert av Peder Aadnæs, en av bon- å se i åsen vest for Spålen. Han skal ha fått tilnav-
derokokkoens store mestere. (Bilde fra Riksantikvaren) net sitt fordi han stjal så mange skinker. Måten han
gjorde det på, var å løsne gulvbord i stabburene og
krabbe inn den veien. Særlig skal han ha vært hyp-
pig gjest på Hesselberg. Der hadde han gjort seg til
venns med gardsbikkja, som alltid fikk en godbit og
derfor unnlot å varsle da han kom i nattemørket.
28 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
