Page 28 - En rapport om virksomheten
P. 28

Gudbrand i Lia

    Askim (i dag Askim-Veisten) på østsida av Ringåsen            Hesselberg sett fra nordøst. Låven fikk sin nåværende form i
    var tidlig på 1800-tallet husmannsplass under Mo i            1870, men deler av den er eldre. Det midterste våningshuset
    Steinsfjerdingen. Her bodde en av Jørgen Moes mest            (gulmalt, til høyre) er en toetasjes bygnings i enkel sveitserstil.
    betydelige eventyrinformanter, Engebret Christian-            Den er opprinnelig en svalgangsbygning, kanskje fra 1600-tall-
    sen Askjem. Engebret var fem år eldre enn Jørgen              et, som seinere er forlenget. Foto: Jørn Jensen
    og trolig en barndomsvenn. Han fortalte Moe flere
    eventyr, men de eneste vi med sikkerhet vet at ble            med innmark på flata vest for tunet og i delvis bratte bak-
    utgitt, er «Gudbrand i Lia» og «De tre prinsesser             ker øst for tunet, på begge sider av Åsaveien. Tunet er et
    i Hvidtenland». Engebret Askjems Ringerikseven-               stort firkanttun som inneholder flere eldre verneverdige
    tyr er ifølge Moe-biografen Ørnulf Hodne preget               bygninger. En stor toetasjes hovedbygning fra 1771 er fre-
    av fantasi og fortellerglede, humor og god moral.             det (inneholder bl.a. veggmalerier av den kjente maleren
    De har samtidig den «dypere ide» som de dårlige               Peder Aadnæs). Her er to andre våningshus, et ombygd
    eventyrene mangler, og som Jørgen Moe mente var               i sveitserstil, og et i enkel nyklassisistisk stil fra 1933. I
    en forutsetning for det virkelig gode eventyr.                tillegg er det stabbur, en stor driftsbygning fra 1870, en
                                                                  kjeller og i utkanten også noen 1900-talls hus, blant annet
   Ringåsen på oversida (vest for) de to Veisten-gårdene          ei sag. Verneverdig tun. En allé fører inn til tunet fra nord-
er bebygd med bolighus. Åskanten danner her vestgren-             vest, og i hagen rundt tunet er det flere store trær. Hessel-
se for området. 300-400 meter nord for Nordre Veisten             berg har 340 dekar innmark. Innmarka mellom Åsaveien
er det flere mindre bruk/boligeiendommer på oversida av           og Hadelandsveien er oppdelt av et beite, som er i bruk.
Sørliveien, med hus av ulik alder og ombyggingsgrad. Et           Det er noe innslag av tornekratt. Den fulldyrka jorda i
av dem er Sørli 37/33, med 7 dekar innmark. Både det              bakkene øst for tunet inneholder et par mindre åkerhol-
totalt ombygde våningshuset og driftsbygningen er fra             mer. Jordene grenser inntil den nordlige skogkledde delen
1914. Terrenget stiger her mot Ringåsen. Videre nordover          av Ringåsen, boligfeltet her er ikke synlig fra gården eller
langs Sørliveien ligger Askim-Veisten 8/11, som er tidli-         Åsaveien. Sett fra øst danner tunet på Hesselberg, der det
gere husmannsplass under Mo og kun har et bolighus fra            ligger med den lange røde driftsbygningen eksponert mot
1981. Denne eiendommen er nå slått sammen med store               Vaker og Åsaveien videre østover, en naturlig avgrensning
Vaker 31/1 (er kårbolig for gården). Naboeiendommen
i nord, Kongelf 8/5, har gammelt våningshus og uthus.               Fleske-Lars
Verneverdig tun. Her er 30 dekar innmark i den slake øst-
vendte hellinga.

   Området avgrenses i nordvest av tunet på Hesselberg
37/1. Det er plassert øverst på en bakkekam 155 m.o.h.,

Hovedbygningen på Hesselberg ble bygd i 1771 av lensmann          Fleske-Lars ble han kalt, en rømt straffange som i
Abraham Hesselberg. Etter tradisjonen fikk han tilsendt penger    sju-åtte år på 1830-tallet bodde i ei hule nord på
fra broren Engebret, som var byfogd på St. Croix i Dansk          Krokskogen. Han livnærte seg ved å stjele fra se-
Vestindia, og tjente seg rik på sukkerplantasjer. Bygningen er    trene om sommeren og fra stabbur i Norderhov og
22 meter lang og 11 meter bred, og i rokokkostil. Den ble fredet  Haug om vinteren. Hula til Fleske-Lars er fortsatt
i 1923. En av stuene er dekorert av Peder Aadnæs, en av bon-      å se i åsen vest for Spålen. Han skal ha fått tilnav-
derokokkoens store mestere. (Bilde fra Riksantikvaren)            net sitt fordi han stjal så mange skinker. Måten han
                                                                  gjorde det på, var å løsne gulvbord i stabburene og
                                                                  krabbe inn den veien. Særlig skal han ha vært hyp-
                                                                  pig gjest på Hesselberg. Der hadde han gjort seg til
                                                                  venns med gardsbikkja, som alltid fikk en godbit og
                                                                  derfor unnlot å varsle da han kom i nattemørket.

28 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
   23   24   25   26   27   28   29   30   31   32   33