Page 22 - En rapport om virksomheten
P. 22
Hovedbygningen på Midtre Sørum cirka 1960. Den eldste mens de større har to rom både i første og annen etasje.
delen av bygningen er fra 1600-tallet. I 1847 ble den påbygd På noen av gårdene (som Hesselberg og Vestre Bure) er
én etasje. Foto: Hole bygdearkiv det tømmerstabbur i to fulle etasjer og en loftsetasje.
Det eneste stabburet i bindingsverk innenfor området er
gang i bindingsverk langs hele langsida mot gårdstunet. i Myra, bygd 1910 med mange av sveitserstilens kjenne-
Også overbygget over fjøset er i bindingsverk. Byggeåret tegn.
skal være 1843, men bygningen synes å ha fått sitt nåvæ-
rende utseende rundt 1900. På Nordre Gile er driftsbyg- Sidebygninger kan være hus som kun har én funksjon,
ningen en tradisjonell enhetslåve, med låvebrufot i stein som bryggerhus, eller sammenbygde hus med bryggerhus,
og husdyrrom, låve og redskapsrom under samme tak. drengestue, vedskjul og vognskjul samlet under samme
Her er fjøset i teglstein, som mange andre steder på Steins- tak. De fleste er bygd i tømmer, og flere av dem har baker-
sletta. Låvebrua på Nordre Gile er plassert på langveggen. ovn i stein (som i Daniels-Hårum). Sidebygninger bygd
Terrengforhold og tunets utforming bestemte om låvebrua etter 1900 er gjerne bygd i bindingsverk (som i Stua Bjør-
ble lagt på bygningens langside eller kortside (som i Myra). ke). I Østigarden Hårum var det landhandleri i sidebyg-
Kjørebrua går normalt gjennom hele låvebygningen. ningen fra sist i 1890-åra til rundt 1910, da bygningen
ble drengestue og vognskjul. I østre enden av dette huset
Det er mange store stabbur på gårdene i området. er en sjuseters utedo som fortsatt er intakt. I Nigarden
De fleste er i upanelt tømmer, og de eldste stabburene Bjørke (Sonerud) består sidebygningen av bryggerhus og
har utkraget annenetasje på frontveggen. På de mindre drengestue i tømmer med påbygd vognskjul og femseters
gårdene har stabburene vanligvis ett rom i hver etasje, utedo i bindingsverk.
Gode hester Hovedbygningen på Stein, den største gården på Rin-
og sterke husmenn gerike, er en panelt tømmerbygning i empirestil (bygd
1823), med halvvalmet tak. Den er 25 m lang i 12 m bred
«En gårds størrelse og verdi regnedes med hvor i to fulle etasjer. Driftsbygningen på gården er bygd i 1880
mange fe den kunde fø og hvor mange husmenn i bindingsverk. Den er 80 meter lang og bygd i vinkel, og
som hørte gården til. Gode hester og sterke hus- erstattet flere mindre uthus. Fjøset (bygd i teglstein) har
menn var gårdens beste aktiva, og både husmenne- plass til 90 kyr.
ne og hestene fikk som regel slite hårdt for føden.
På Stein hadde de det forholdsvis meget bra, og en De enkelte gårdene11
kan gå ut fra at husmennene på Stein hadde «gang
og sæte» noe foran andre husmenn, for det er så Steinssletta utvalgte kulturlandskap omfatter 56 gårder og
rart med det – stråler av storgårdens glans nådde bruk. Området har en lengde fra sørvest til nordøst på
også dem».* seks km, og største bredde på tre km. Den egentlige Steins-
sletta befinner seg på begge sider av E 16, og avgrenses av
* Jon Guldal: «Stein gård» i Ringerikes Blad 24. oktober Stein og Steinsvika i øst og Steinsåsen i sør. Mot sørvest
1938. strekker slettelandskapet seg nesten ned til Sælabånn, og
avgrenses av skog. Grensa er videre trukket over den opp-
dyrka Mosmoen i vest og fram til Mostjernet, som den går
på østsida av. Sørum-gårdene har tunene sine på en liten
høyde vest for sletta, mens Mo og Bjørnstad også har tun
på mindre høydedrag. Nord for Bjørnstad stiger terrenget
slakt opp til Bjørke-gårdene. Vest for E 16 krysser Selte-
veien slettelandskapet mot sørvest.
Sørum er et stort gårdsvald lengst sørvest i området.
De tre største Sørum-gårdene har sine tun tett inntil hver-
andre, på et lite høydedrag over sletta. Sørum ble delt i
tre før 1528. Tunene må ha ligget omtrent på samme sted
hele tida. Dagens inndeling i Nordre, Midtre og Søndre
Sørum ble først fastlagt etter en deling i 1797. Søndre Sø-
rum 189/18 har et stort uregelmessig tun som åpner seg
mot sør. Det store våningshuset fra 1853 er ombygd flere
ganger. Driftsbygningen fra 1888 er seinere tilbygd. Her
er også stabbur, redskapshus/drengestue fra 1950-åra og
et par mindre hus. Midtre Sørum 189/4 har et stort tun,
med våningshus fra 1600-tallet, ombygd 1947 og seinere,
stabbur fra 1700-tallet og driftsbygning fra 1920. Verne-
verdig tun. På jordet vest for tunet ligger et stort hønseri
fra 1997. Nordre Sørum 189/1 har et stort firkanttun,
11 Beskrivelsen av gårdene er basert på omtalen Jørn Jensen har skrevet i
Forvaltningsplanen for Steinssletta kulturlandskap (2009).
22 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
