Page 29 - En rapport om virksomheten

Hovedbygningen på Vestre Vaker cirka 1920. (Gammelt post-
kort utlånt av Haakon Løbben)

Vestre Vaker som gården framstår på et eldre maleri som befin-
ner seg på gården. Hovedbygningen er hele 21 meter lang og
har fire stuer på rad mot vest. Byggeår er usikkert, men eldste
del kan være fra rundt år 1700. Foto: Jørn Jensen.

av området. Men tunet er også en del av landskapsrommet Våningshuset i Vestre Bure skal være fra 1843. Bygningen er i
to fulle etasjer, har midtkammerplan og halvvalmet tak. Foto:
rundt Norderhov kirke og Hønen, vest for Hesselberg. Jørn Jensen
Tunet på Gagnum 36/1 ligger nordøst for Hesselberg,
Eiendommen ble utskilt og bebygd i 1915, våningshus i
ganske lavt i terrenget, 140 m.o.h., med en skogkledd li sveitserstil (påbygd/ombygd 2011-13) og stabbur står,
mens driftsbygningen er borte. Det er flere store trær i
rett bak. Gården er tidligere enkesete under Norderhov tunet. Sør for Lundstad er landskapet åpent mot Vaker i
øst, her er trolig bekken lagt i rør.
sogneprestembete. Et stort våningshus i sveitserstil domi-
Øst for Gagnum avgrenses området i høyspentlinja
nerer tunet. En del av kårbyningen på gården, opprinnelig fram til Vakerbekken. Åsaveien går forbi Gagnum mot øst
til Vaker-gårdene. Ved avkjøringa til Vestre Vaker 31/8 er
hovedbygning, er en av de eldste daterte bygningene i

området (byggeår oppgitt til 1636). Her er også en nyere

driftsbygning, et stabbur og et par andre hus. Innmarka,

i alt 210 dekar, strekker seg østover på begge sider av
Åsaveien. Tvers over veien for Gagnum ligger bruket Bjer-
keset 36/4, i krysset der Sørliveien tar av sørover. Bjerkeset

ble utskilt fra Gagnum i 1944. Bolighuset er en toetasjes

bygning med valmtak. Flere store trær på eiendommen

gjør at den framstår som et viktig element i landskapet.

På bruket drives honningsproduksjon. Rundt 200 meter
sør for Bjerkeset ligger Lundstad 37/34. Tunet ligger i flatt

lende, men terrenget faller ned mot en liten bekk i øst.

Vakernissen og Burenissen

I eventyret «En gammeldags juleaften» forteller Jør- på mølla i Åsa. Bonden var svært fornøyd med hjel-
gen Moe om Vakernissen og Burenissen som stjal høy pa, og gav nissen en ny «vømmølsdress» (vadmel) som
fra hverandre. Så traff de på hverandre i kveldsmørket betaling. Men neste gang de skulle på mølla ville ikke
på jordet mellom gårdene med hver sin stjålne høybør nissen være med. Han var redd for å få mjøl på dres-
på nakken. Da de skjønte hva som foregikk, råkte de sen! Jørgen Moes far kom fra Vestre Vaker, rimeligvis
sammen i vill slåsskamp. I samme eventyr fortelles var det han som fortalte historiene til sønnen.*
om nissen på Hesselberg, som ertet gårdshunden slik
at bonden til sist kastet ham ut fra låvebrua. I tillegg * Opplysninger fra Ottar Riis Strøm.
finnes det et eventyr om Vakernissen som hjalp bonden

Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 29