Page 30 - En rapport om virksomheten
P. 30
Stein gård i 1870-årene. Hovedbygningen fra 1823 til venstre, med kirkeruinen i forgrunnen. Driftsbygningen til høyre ble i 1880-
81 erstattet av ny låve med stall og fjøs. Foto: P.A. Thorén, Kristiania
det et lite tømmerhus på sørsida av veien og et noe stør- Dette er viktige elementer i landskapet. Tunet på gården
re rødmalt redskapshus på en åkerholme nord for veien. ligger godt synlig noe lavere enn veien, 115 m.o.h. To vå-
ningshus, det ene temmelig stort og i to etasjer, og en drifts-
Gygra og bygning fra 1915 markerer tunet. Gården har 380 dekar
Hellig Olav innmark, og i midten av forrige århundre var det pensjo-
natdrift her. Nordre Vaker 31/3 ligger tvers over veien for
Et kjent sagn på Ringerike forteller om trollet Gygra Vestre Vaker, med en spesiell toetasjes hovedbygning bygd
i Gyrihaugen som kom i krangel med Hellig Olav i vinkel og en stor gulmalt driftsbygning fra 1965. Ei smie
da han bygde kirka på Stein. Gygra likte ikke at det i tømmer ved veien er godt synlig. Gården har 116 dekar
ble bygd kirke, og ville bygge bru over Steinsfjor- innmark. Åsaveien går her ned en bratt bakke, til Søndre
den for å stoppe uvesenet. De ble enige om at den Vaker på oversida av veien og store Vaker på nedsida. Søn-
som først ble ferdig, gikk seirende ut av tvekampen. dre Vaker 31/4 har et stort uregelmessig tun, blant annet
Da kirka var ferdig, ringte kirkeklokkene, og Gygra med en tømmerlåve helt ut mot veien, et stort våningshus
hadde bare kommet et lite stykke på vei med brua. fra cirka 1870 og et noe mindre fra 1938. Verneverdig
Da ble hun sinna og kastet det hun fant av kam- tun. Her er flere store trær inntil veien. Gården har 160
pesteiner mot kirka, men bommet. To av steinene dekar innmark. Store Vaker 31/1 har også et stort tun, i
ligger fortsatt ved låven på Mo. Da hun ikke hadde hovedsak med hus fra 1950-1960-åra. Hovedbygningen
flere steiner igjen, reiv hun av seg lårbeinet og heiv fra 1650 brant i april 1949 sammen med gårdens øvrige
det. Lårbeinet datt ned på jordet rett nord for kirka, bygninger. I hovedbygningen var 24 veggfelt i den store
i en myrsump ved Ner-Stein, hvor det søkk ned i salen dekorert av maleren Peder Aadnæs. Store Vaker har
jorda og ble liggende og råtne. Siden har det vært 250 dekar innmark, og er tidligere sorenskrivergård (kalt
et oppkomme der, kalt Gygerputten. Vannet i Gy- Skrivergården Vaker). Christian Michelsen Palludan var
gerputten fryser ikke om vinteren og er klart som sorenskriver på Ringerike 1727-1754, og kjøpte Vaker i
krystall, og har vært godt drikkevann, men det luk- 1739. Hans etterfølger Niels Michelsen Leth overtok går-
ter råttent. Etter tradisjonen er det helsebot i vannet den i 1757, og var sorenskriver 1754-1778.
fra Gygerputten, men i dag er hele putten i ferd med
å gro igjen. Vaker-gårdene har det meste av innmarka i dalsøkket
vest for Vakerbekken. Innimellom disse eldste Vaker-går-
dene er det også et par mindre bruk, med hus av ulik alder.
Vakermoveien går nordover mellom tunene på Nordre
og Søndre Vaker. Et markert dalsøkk cirka 200 meter
nord for krysset mot Åsaveien danner en naturlig grense
mot nord. Langs Vakermoveien er det flere mindre bruk
som er skilt ut fra Vaker-gårdene, kanskje også tidligere
husmannsplasser.
På østsida av Vakerbekken ligger de to Bure-gårdene
30 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
