Page 18 - En rapport om virksomheten

Ved Steinssletta var teigblandinga noen steder ekstrem.
Gårdene lå i klynger: ni i Hårumsbyen, fire på Bjørke.
Det ble nesten som i en mellom-europeisk landsby, med
gårdene i klynger i midten, og jordveien rundt. Så len-
ge jorda ble drevet med enkle redskaper og hest var det
greit, men da mer moderne redskaper gjorde sitt inntog
i landbruket, ble det tungvint. Stadig kjekling og kran-
gel, og «tenk på alt trevirke som gikk til gjerder!» skrev
dikteren Aasmund Olavsson Vinje. De seks brukene som
måtte flytte bygninger og gårdstun, var fra Hårumsbyen
Øver-Nigarden Hårum og Oppigarden Hårum, og i tillegg
Borgers-Hårum, Nigarden Bjørke (Sonerud), Søndre Veg-
stein (Kjos) og Kongelv.
Sonerud – steinpukking og barkebrød
Ved Sonerud på Steinssletta ligger Smeiseberget, et stein-
brudd som fra tidlig på 1900-tallet har levert pukk og
fyllmasse til mange av veiene i bygda. I 1920- og 30-åra
var dette en av plassene hvor det ble drevet nødsarbeid
(steinpukking). Ikke langt unna står det et flere hundre
år gammelt almetre, mellom Veslebu og storveien. Tidlig
på 1800-tallet var det flere år med misvekst og nød i lan-
det (1809 var et av de verste). Barkebrød, hvor mjølet ble
blandet med bark for at det skulle bli drøyere, var da van- pets initiativ. Det ene var et aksjemeieri på Svensrud på
lig kost for mange. Etter tradisjonen ble almetreet i Sone- Røyse (startet 1871), det andre et privat meieri på Nordre
rud det året flådd for bark som skulle brukes til folkemat. Sørum (1870). Regnskapsfører for meieriet på Sørum var
Idrettsplass
på Steinssletta
I 1945 fikk den nystartede Krokkleiva Idrettsfor­
ening leie et område av Steins eier Finn Moltzau ved
storveien, nord for gårdsveien til Ner-Stein. Her ble
det på rekordtid anlagt idrettsbane på dugnad. En
merkemaskin lagde guttene selv, og dermed kun-
ne både fotballbane og håndballbane merkes opp.
Banen ble åpnet i slutten av juni 1946, med 600
mennesker til stede på åpningsstevnet. Banemester
var Hans Brådalen, som sammen med kona Rangdi
tok seg av vask av drakter og vedlikehold av utstyr.
«Vi hadde bare én fotball. Den måtte lappes og sys
foran hver kamp. Det var ikke som i dag – nå har
de jo baller i sekkevis», fortalte Hans (f. 1916) sei-
nere. 1. desember 1946 gikk Krokkleiva IF og Hole
IL sammen i IL Holeværingen, som i 1948 tegnet
leiekontrakt med Steins eier til årlig leiesum 50 kro-
ner. Idrettsplassen på Steinssletta ble nedlagt tidlig
i 1950-åra.
18 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
I Nordigarden Hårum var det pelsdyrfarm fra 1932 og fram til
begynnelsen av 1940-årene. Dette bygget nord for gårdstunet
kalles fortsatt «Revegården», og fikk i 2013 restaureringsmidler
fra Steinssletta kulturlandskap. Foto: Helge Bihli
Meierier på Sørum og Stein
Hole Sogneselskap ble stiftet i 1850, og arbeidet mye for
å bedre forholdene for melkeproduksjon i bygda. Tidlig i
1870-åra ble to meierier etablert, begge på sogneselska-
Chr. Kahrs, eier av Midtre Sørum. Meieribygningen lå på
vestsida av bygdeveien vis-a-vis Ring-Sørum, og brant ned
2. juledag 1902 sammen med låven og et vognskjul på
gården. Meieriet på Nordre Sørum var i drift til 1875, da
det ble flyttet til Ner-Stein (Stein var delt i to gårder, Nedre
og Øvre Stein, fra 1821 til 1874).
Meieriet på Ner-Stein var i drift til 1899, og bestyrer
var Ole Ellingsen, husmann på Øvre Bråten i Steinsåsen.
Meierismøret fra Steins-meieriet skal ha hatt særdeles
godt rykte. I Kristiania ble det solgt smør fra Stein flere
år etter at meieriet var nedlagt! Ved en landbruksutstil-
ling på Tanbergmoen i Norderhov i 1881 ble gårdbruker
J­ohannes Solberg på Stein tildelt 1. premie på 50 kroner
og Norges Vels sølvmedalje for smør og osteprodukter.
Pelsdyrfarm på Hårum
Pelsdyr var 1930-åras «IT-bransje», og i Hole og Norder-
hov ville man være med på eventyret. Det begynte med at
Norsk Pelsdyrkompani leide et område på 40 mål i havna
nordvest for gårdstunet i Nordigarden Hårum. Her ble
det bygd pelsdyrfarm, som stod klar i 1932. Farmen had-
de inntil 30 tisper (sølvrev og blårev). Flere gårdbrukere
i området kjøpte aksjer i selskapet. Valpene ble født om
våren, og utpå seinhøsten hadde de oppfylt sin misjon
i livet. De endte sine dager i toppen av en bygning kalt
«Tårnbygningen», hvor de ble avlivet med strøm. Ved
farmen begynte de også med mink, som «yngla mer» og
etter hvert overtok for reven. Dyrene ble foret med kjøtt
og fisk, og slakteavfall fra gårdene rundt. Eventyret varte
et par-tre år. Da gikk selskapet over ende. I 1937 overtok
garver Ødegård fra Hønefoss anlegget, og driften fortsatte
fram til like før krigen. Tårnbygningen står fortsatt ved