Page 15 - En rapport om virksomheten

Steinssletta på 1800- og 1900-tallet

Gamle veier Steinssletta-området i 1827, slik det framstår på et kart etter
originalmålinger. (Statens kartverk)
Så lenge det har bodd mennesker på Ringerike, har her
vært stier og veifar. Steinalderfolket brukte primært vann- Hårum nordover til Burud (Bure) i Norderhov. Den ble
veien, og hadde neppe veier i vår definisjon av ordet. Men kalt Bureveien. Nord for plassene Ringen og Rønningen
da jordbruket vant innpass og folk ble mer bofaste, opp- gikk det en avstikker lenger øst, fram til Bakåsen (der Rin-
stod behov for et veisystem mellom boplassene, og mellom gerikes kalkverk ligger i dag).
disse og utmarka. Gårdene ble etter hvert bundet sammen
av at nett av faste veifar. 7 Danmark
og Pommern
I tillegg til gårdsveiene vokste det fram veier mellom
bygdelagene, og mellom landsdelene. Hole og Norder- Det er flatt på Steinssletta, noe som avspeiler seg
hovs beliggenhet mellom Oslofjorden og dalene ovenfor i navnet på noen av husmannsplassene. Danmark
og videre til Vestlandet, førte til at en av landets viktigste under Sørum lå ute på de flate åkrene nord for
middelalderveier gikk over Krokskogen til Sundvollen og dagens Seltevei, på grensa mot Stein. Pommern un-
Kroksund. Herfra gikk den over Gjesvalåsen til Vik, vide- der Stein lå på jordet mellom Halvdanshaugen og
re over Steinsåsen og øst for Hestehagaberget inn på gård- Hungerholt.
stunet på Stein, og forbi Halvdanshaugen til Hungerholt.
Her svingte den vestover til Bjørnstad og Mo, hvor den
nord for gårdstunet forente seg med bygdeveien fra Røyse
før den gikk over Bergerbakka til Norderhov kirke.

I 1805 ble Den nye bergenske kongevei åpnet fram til
Sundvollen (Kroksund). På grunn av krig med Sverige og
flere uår, ble arbeidet på vestsida av sundet ført videre først
rundt 1810. Den fulgte da stort sett det gamle allfaret over
Gjesvalåsen og Vik, men fra Steinsbakken ble den lagt rett
over Steinssletta til Sonerud, og videre over Giletoppen til
Norderhov kirke. Dette arbeidet ble utført i perioden 1810-
1815. Denne veien er dagens E16 over Steinssletta.8

Det er også en rekke mindre bygdeveier, gårdsveier og
fegater på Steinssletta. Fra Jomfrulandsgrenda i Steinsåsen
gikk det en kjerrevei til Stein, som husmennene brukte når
de skulle til og fra arbeid på storgården. Mo gård hadde
flere husmannsplasser på Helgelandsmoen, ute ved Storel-
va, og husmennenes vei over moen for å komme til gården
er fortsatt synlig. Etter at militærleiren ble anlagt i 1868,
ble det opparbeidet en nyere vei over Mo, og denne var
hovedforbindelse til Helgelandsmoen inntil veien Helge-
landsmoen-Busund ble bygd i 1953.

Rundt 1910 ble det anlagt bygdevei fra hovedveien på
Steinssletta til Vestigarden Hårum. Veien er siden kjent
som Vollgata, rimeligvis fordi åkeren sørøst for veidelet på
Steinssletta het Volljordet. Men fra Vestigarden og nord-
over var det dårlig stelt. Myragata var et gammelt tråkk
fra Hårum-gårdene til Vegårdsfjerdingen og de østre deler
av Norderhov. Den ble også brukt når bønder fra Steins-
sletta skulle på Krokskogen, til setring og tømmerdrift.
Myragata gikk vest for gårdstunet i Østigarden Hårum
og videre nordover til Ølla-plassene, Daniels-Hårum og
Myra. Den er fortsatt synlig, men blir lite brukt etter at
ny bygdevei fra Hårum til Bakåsen (dagens fylkesvei 157
- Vollgata) ble bygd i 1958.

I Hårumsåsen gikk det en dårlig vei fra Nordigarden

7 Larsen/Rolfsen (2004).

8 Det kjente betongdekket over Steinssletta ble lagt i 1947.

Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 15