Page 20 - En rapport om virksomheten

Det eldste våningshuset på Gagnum (i dag kårbygning) skal være fra 1636. Den vestre delen ble revet rundt 1900, men ble bygd
opp igjen i 1980-årene. Her malt (før det ble kledd) av Harald Hauge. Foto: Jørn Jensen

Byggeskikk og gårder11

Byggeskikk på Steinssletta10 Lokale bygningsmaterialer som tømmer og stein er
det god tilgang til på Ringerike. Mange av de største går-
Gamle bygninger og gårdstun er en viktig del av kulturland- dene har relativt store og solide tømmerhus, som er blitt
skapet. Blant de 56 gårder og bruk innenfor grensene til UKL påbygd og endret når det oppstod nye behov og bygge-
Steinssletta finner vi en rekke velholdte og idylliske gårdstun. skikken endret seg. I løpet av det siste hundreåret er det
Mange av dem er firkanttun, som er den vanligste tunformen blitt vanlig å panele våningshusene, og mange har fått
på flatbygdene på Østlandet. Mange av husene er fra 1700- sveitserstilens drakt. Bryggerhus, stabbur, låver og fjøs/
og 1800-tallet, sannsynligvis noen få fra 1600-tallet og et staller kan en imidlertid fortsatt finne i upanelt tømmer.
par eksempler enda eldre, som eldste del av sidebygningen Mange av dem er rødmalte, en mote som kom rundt år
(Rødbygningen) på Mo, som skal være bygd så tidlig som i 1900.
1565. Byggeår for eldste del av kårbygningen på Gagnum er
oppgitt å være 1636, mens eldste del av hovedbygningen på Grunnmurer og pilarer i naturstein er vanlig, og lokal
Nordre Sørum skal være fra 1642. På mange gårder er nyere stein er brukt i flere fjøs, både i gulv, vegger og som båss-
bygninger bygd utenfor eller i utkanten av tunet, noe som killer. Dette skyldes god tilgang på den såkalte ringeriks-
ofte gjør det vanskelig å se opprinnelig tunform. Av de mest sandsteinen, som ligger lagvis på østsida av Steinsfjorden
typiske og godt bevarte firkanttunene kan nevnes Nordre Sø- og på øyene, og brytes ut som heller. Mange gårder har
rum, Hesselberg og Høgstua Hurum. også fint oppmurt låvebrufot av naturstein, som Myra
og Nordre Gile. Som taktekke har enkeltkrum rød tegl-
10 Innholdet i dette underkapitlet er stort sett hentet fra Jørn Jensens stein vært mest vanlig, fram til et stykke ut på 1900-tallet.
hefte «Byggeskikk på Steinssletta» (2011). Mange av disse ligger fortsatt.

20 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap