Page 13 - En rapport om virksomheten
P. 13

Stein kirkeruin er et av de mange kulturminnene fra middel­               På vei over Steinssletta med tre hester en gang i 1930-årene.
alderen på Ringerike. Foto: Hole bygdearkiv                               Låven på Nerstein til venstre. Foto Hans Erlandsen

Stein kirke                                                               som stammer fra underkjeven til en gris. Over kullstripen
                                                                          var det et 1,4 m tykt lag med leire opp til et tynt lag med
På gårdstunet på Stein, like sør for hovedbygningen, lig-                 gresstorv. Haugen var vekselvis bygd opp av leire og torv.
ger ruinene av en middelalderkirke fra 1100-tallet. Kirken                Seinere samme år ble det foretatt kjerneboringer i haugen,
har trolig erstattet en eldre trekirke. At kongene hadde                  og funnet biter av treverk, en liten skinnbit og ørsmå biter
en «høgendeskirke»5 på sin egen gård, var ikke unaturlig.                 av dun og fjær. Deler av treverket var huggefliser og én bit
I løpet av 1200-tallet ble Stein kirke soknekirke i Stein                 var skåret, dvs. bearbeidet av mennesker.
sokn, mens kirken på gården Holes grunn (på Røyse) var
soknekirke for vestre del av bygda. Etter Svartedauen stod                   Som en følge av den store interessen, både i Norge og
Stein kirke ubrukt i lang tid, og i 1575 ble den omtalt som               internasjonalt, ble det utført undersøkelser med georadar.
nedlagt. Inventaret ble overført til Hamar domkirke. En                   Det ble da påvist en 10-11 m lang og 4,5 m bred struktur,
gang i første halvdel av 1600-tallet brant kirken, trolig                 som i form kunne minne om et halvt skip. C-14-dateringer
etter lynnedslag. Både tak, vinduer og dører ble flamme-                  viste at haugen sannsynligvis er oppført i to faser, den eld-
nes rov. Siden har kirkeruinen forfalt, og stein fra kirken               ste i folkevandringstid, den yngste i vikingtid. Altså kan
ble fra 1820-åra brukt i grunnmuren til flere av gårdens                  Halvdan Svarte ha blitt gravlagt «på toppen av en eldre og
bygninger, og til hageanlegget.6 I 1896 ble kirkeruinene                  noe mer beskjeden gravhaug fra eldre jernalder».7
fredet, og i 1922-23 ble de sikret og konservert.
                                                                             Halvdanshaugens beliggenhet er lik de mest berømte
   Det har vært kirkegård ved Stein-kirka. Under stub-                    skipsgravene fra norsk vikingtid, Oseberg og Gokstad i
bebryting og opprensking rundt kirkeruinene i 1935 ble                    Vestfold. Alle tre ligger på flate jorder i åpne landskap,
det gjort funn av skjelettdeler. I 2010 dukket det fram en                kort fra vannvei. For tusen år siden kunne en seile et vi-
hodeskalle da eieren av Stein, Jan Fredrik Hornemann,                     kingskip opp evja fra Steinsvika, til åkeren der Halvdans-
felte ei furu som var i ferd med å falle ned noen meter                   haugen ligger. Kanskje ligger Halvdan Svarte i haugen
fra kirkeruinens sørvegg. Arkeologer ble tilkalt, og i sep-               med sitt skip.
tember samme år ble området ved trerota gravd ut. I alt
ble det funnet 878 knokler festet til trerota, fra minst 10                 Båtgrav fra
individer. Seks av disse var voksne, og fire var barn. Ar-                  900-tallet på Lore
keologenes rapport konkluderte med at kirkegården ved
Stein kirke har vært «i intensiv bruk, gravene ble anlagt                     Noen hundre meter østafor Halvdanshaugen, på
tett både horisontalt og vertikalt».                                          Langenga under Søndre Lore, er det registrert en
                                                                              båtgrav fra 900-tallet. I 1978 fant gårdbruker Ar-
Halvdanshaugen                                                                vid Bjerke et sverd i åkeren under pløying lengst
                                                                              sør på Langenga. Funnstedet lå cirka 50 meter fra
I åkeren mellom Stein og Hungerholt ligger Halvdanshau-                       Steinsfjorden. Sverdet ble liggende på gården, og
gen som et monument over Steins sentrale plass i Norges                       først meldt til Oldsaksamlingen i 1981. Samme år
historie. Halvdanshaugen er en av landets største grav-                       ble det foretatt utgravning som avdekket en båtgrav
hauger, 55 m i diameter og 5,5 m høy. Haugen blir av                          med rikt gravgods. I tillegg til det 91 cm lange tve-
arkeologene omtalt som et nasjonalt maktsymbol, og et                         eggete sverdet, ble det registrert en øks, fem pile-
av våre mest betydningsfulle fornminner.                                      spisser, en 11,8 cm lang jernkniv, sigd, kleberkar,
                                                                              perler og smykker. Av båten var det bare nagler og
   I 1997 ble haugen undersøkt av arkeologer fra Oldsak-                      spiker igjen, i alt 149 stykker.
samlingen, som gravde en 5 m lang og 2 m bred prøvesjakt
inn i haugens ytterkant. Man støtte på en 5 cm tykk kull-
stripe med et par ubrente dyrebein, blant annet en tann

5 Privat kirke som en storbonde kunne bygge (på sin egen gård) i middel-
alderen.

6 Hovedbygningen på Stein ble bygd cirka 1823 (fredet 1921).

Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap                                  13
   8   9   10   11   12   13   14   15   16   17   18