Page 12 - En rapport om virksomheten
P. 12

Halvdanshaugen på Stein en vårdag i 1997. Foto: Perry Rolfsen  et spørsmål som har dominert den lokalhistoriske debat-
                                                               ten på Ringerike i generasjoner. Dagens historikere ser det
dag den største gården i Hole og Ringerike, og Buskeruds       som mest sannsynlig at det var Stein. Dermed må Hellig
største korngård.                                              Olav og Harald Hardråde ha vokst opp der.

   Ifølge Snorre var Sigurd Hjort konge på Ringerike              Steins posisjon som kongsgård bekreftes både av Halv-
tidlig på 800-tallet. Hans datter Ragnhild ble gift med        danshaugen, middelalderkirken på gårdstunet, og bygde-
Halvdan Svarte, og de fikk sønnen Harald Hårfagre, som         borgen på Hesthagaberget like ved. Ut fra beliggenhet i
seinere samlet Norge til ett rike. Etter at Halvdan Svarte     forhold til ferdselsveier til lands og til vanns, gårdens navn
druknet i Randsfjorden rundt år 860, ble liket ført til hans   og jordsmonnet (fruktbar og lettdrevet jord), synes det
gård Stein og hauglagt der. Mest trolig i haugen vi i dag      som Stein – sammen med Mo og Bjørke – er av de eldste
kjenner som Halvdanshaugen.                                    gårdene i Steinsfjerdingen. På gårdens marker er det også
                                                               funnet to flintsigder fra steinalderen, brukt til kornskjæ-
   Norges evige konge, Olav Haraldsson, vokste opp hos         ring, og flere steinøkser.
mora Åsta og hennes andre ektemann Sigurd Syr, som iføl-
ge Snorre var konge på Ringerike og sønnesønn av Harald          Bygdeborg på
Hårfagres sønn Sigurd Rise. Åsta og Sigurd fikk sammen           Hesthagaberget
minst fem barn, som dermed ble Hellig Olavs halvsøsken.
En av disse var Harald Hardråde, den siste store viking-
kongen i nordisk historie.

   Hvilken gård i Hole som var Sigurd Syrs kongsgård, er

Myntfunn fra                                                   På Hesthagaberget, like sør for gårdstunet på Stein,
Hellig Olavs tid                                               er det rester etter et bygdeborganlegg. Bygdeborge-
                                                               ne stammer fra folkevandringstida, cirka 400-600
Under restaurering av kirkeruinen på Stein i 1924,             e.Kr., og var forsvarsanlegg og tilfluktssted for men-
drev noen karer og la et par steinheller bedre til ret-        nesker og dyr i ufredstider. En bygdeborg lå helst
te. Under en av dem ble det gjort et myntfunn av               nær et bebygd område med utsyn til ferdselsveiene,
60 mynter og myntfragmenter. Myntene var trolig                og med plass til mange mennesker. At det ble lagt
gjemt under steinhella en gang mellom 1023 og                  nær den viktigste gården i grenda, der bygdehøv-
1030, da det lå en trekirke på stedet. Dette var peri-         dingen holdt hus, synes naturlig. Hesthagaberget
oden da Olav Haraldsson var konge, eller kjempet               har stupbratt berg i vest, bratte skråninger i nord
for kongemakten, i Norge. Tre av myntene var nor-              og øst, og et slakere parti mot sør. I 1968 registrerte
ske, og datert tilbake til mellom 1015 og 1028, mens           Oldsaksamlingen rester etter en borgmur i 90 me-
de øvrige var tyske og angelsaksiske penninger.                ters lengde mot øst og 25 meters lengde mot sør. I
                                                               dag er murverket vanskelig å få øye på.

12 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
   7   8   9   10   11   12   13   14   15   16   17